Har du noen gang hørt om økonomi til felles beste? Det er en av bevegelsene som påvirker ikke bare den økonomiske sfæren, men også den politiske og sosiale sfæren.
Men hva er det? Hva er dens implikasjoner? Er det positivt eller negativt? Vi vil fortelle deg alt du trenger å vite om denne økonomiske modellen.
Hva er økonomien til det felles beste
Samfunnsøkonomien kan defineres som en økonomisk, politisk og sosial modell hvis hovedtrekk er å prioritere menneskeverd, demokrati, solidaritet og miljømessig bærekraft.
Det er med andre ord den der hovedpilarene, og verdiene den prøver å bevare, er verdighet, menneskerettigheter og omsorg for miljøet.
På denne måten, økonomisk interesse (tjene penger) tar en baksete samtidig som det fokuseres på sosial velferd. Det er suksessen til et land, eller et selskap.
Hvis vi setter det foran dagens økonomiske modell, hvor det er pengene som råder og målet som forfølges, har vi her en modell hvor det er personen som råder. Personen betyr mer enn pengene.
Hvordan økonomien til det felles beste oppsto
Opprinnelsen til denne økonomiske modellen Det fant sted i 2010 og tilskrives den østerrikske økonomen Christian Felber. I sitt konsept la han stor vekt på respekt for menneskeverd, gjensidig solidaritet, samarbeid og omsorg for miljøet.
Men denne økonomen har ikke vært den eneste som har snakket om økonomien til felles beste. Elinor Ostrom kommenterte at denne modellen kunne konseptualiseres som forvaltning og planlegging av allmenningene slik at det ikke er ulikheter. Han skilte de naturlige godene fra de sosiale, og laget en tilnærming der hver person hadde de nødvendige godene for å leve og et samfunn for å overleve.
Hvilke problemer vil det løse i dagens økonomiske modell?
Som vi har fortalt deg før, økonomimodellen for felles beste Det er veldig i strid med dagens modell, og det kan løse noen problemer den har. For eksempel:
- Undervis med forutsetningen om felles beste i et samfunn der konkurranse, egoisme og det å skille seg ut fra hverandre for tiden hersker.
- Forbedre bedrifter, i den forstand at de verdsetter mer velferden til arbeidere, og innsatsen de gjør på pengene de tjener på bekostning av deres (noen ganger overdrevne) arbeid.
- Slutt med ulikheter. I dette tilfellet må ulikheten begrenses og maksimalinntekten vil ikke være større enn et multiplum av minsteinntekten. I tillegg skal arv beskattes.
- Eliminer kraften til finansmarkedet for å gjøre det mer demokratisk, med gratis brukskontoer, oppmuntrende renter osv.
- Det ville fikse den finansielle ustabiliteten forårsaket av spekulasjoner og kapitalstrømmer ved å skape monetært og handelssamarbeid.
- Jeg ville tatt vare på miljøet ved å satse på etisk handel og redusere det økologiske fotavtrykket.
- Problemet med at folk ikke føler seg identifisert eller representert av de som styrer ville bli eliminert. Hvordan? Å skape et direkte demokrati, men også et representativt, der innbyggerne kan kontrollere sentrale områder som politikk eller økonomi.
Hvorfor økonomien til det felles beste ikke er så "pen" som de maler den
Selv om denne økonomiske modellen er mye mer attraktiv, realistisk og kanskje utopiskSannheten er at bak alle fordelene den tilbyr, er det også en mørk side.
I dette tilfellet vil det være definisjonen av "god". Ingen har samme konseptualisering av det, og det er vanskelig å komme til enighet.
Selv om denne modellen indikerer det definisjonen av felles beste vil bli bestemt i henhold til et demokrati, og ifølge flertallet skal vi pålegge andre hva flertallet mener. Det vil si at vi ikke regner med din mening, men kun på antall medlemmer.
I tillegg bør privat eiendomsrett elimineres, fordi alt ville være et felles gode for alle. Noe som ville innebære at hvem som helst kunne bruke det de vil, og det kan være overutnyttelse.
Sammen med dette er det ingen tvil om det modellen ville ikke handle mot økonomisk vekst, men mot en stagnasjon eller til og med en nedgang siden hvis alt er for alle, ville ingenting vokse, men ettersom det var oppbrukt, ville det slutte å bli brukt.
Med ordene til økonom Juan Ramón Rallo: "The Economy for the Common Good er et eksperiment innen sosial ingeniørkunst som bærer sin fordømmelse til feil i utformingen. De tre største feilene, som vi har utviklet mye, er å prøve å objektivisere ideen om det felles beste ved å tenke at det er mulig å koordinere aktiviteten til milliarder av mennesker ved å ignorere prissystemet, og ignorere ruinen som en brutal dekapitalisering av økonomien ville innebære, avledet fra forfølgelse av eiendom (i dens to fasetter: formueakkumulering og kontroll av virksomhetsstyring)».
Realiteten er at vi ikke vet om det ville fungere eller ikke. Eller om tilnærmingen så vel som prinsippene for økonomi til felles beste bør forbedres. Men det som er klart er at hvis det ble gjort på denne måten, ville det være med muligheten for å skape et utopisk land, bare at en løsning ville mangle for å forbedre veksten.