Hvis vi eier vårt eget selskap eller planlegger å kjøpe aksjer i et som er børsnotert, er det best å vite hvordan man gjør balanseanalyse. Disse vil hjelpe oss med å ta beslutninger, fordi de gjenspeiler den økonomiske statusen til selskapet som interesserer oss.
Hva er balanseanalyser? Hvordan gjøres de? Når bør de gjøres? Vi vil svare på alle disse spørsmålene i denne artikkelen.
Hva er en balanseanalyse?
Før vi forklarer hvordan de skal utføres, vil vi først forklare hva nøyaktig balanseanalyse er. Vel, de er i utgangspunktet en studie som er utført på et selskap. Denne studien inkluderer alle data knyttet til balansen til det aktuelle selskapet. Hovedmålet er å trekke konklusjoner om selskapets økonomiske status, det vil si om fortjeneste og tap. For å gjennomføre denne analysen må det benyttes ulike forholdstall.
Med andre ord kan vi si at en balanseanalyse Den er basert på en detaljert studie av økonomiske og finansielle data knyttet til et spesifikt selskap. For å oppnå dette må ulike data og informasjon krysses mellom samme balanse, resultat, oppstilling av endringer i egenkapital og oppstilling av kontantstrømmer.
Hvordan gjøre en balanseanalyse?
Nå som vi vet hva balanseanalyse er, la oss se hvordan den utføres. For det første må vi ha oppdatert og sannferdig regnskapsinformasjon, balanse og resultatregnskap, Vi vil også bruke saldoen på summer og saldo. Disse dokumentene er kjent som årsregnskap, da de oppsummerer alle de økonomiske operasjonene som det aktuelle selskapet har registrert i en gitt tidsperiode.
Eiendelene som tilhører det aktuelle selskapet reflekteres i balansen. Eiendeler er settet av varer, rettigheter, investeringer og treasury, mens gjeld er summen av langsiktig og kortsiktig gjeld og egenkapital. Som mål for denne balansen har vi oppdagelsen om hva er den økonomiske situasjonen til selskapet, hva har det og hvordan finansierer det det. Derfor er følgende grupper involvert i denne balansen:
- 1: Grunnfinansiering
- 2: Anleggsmidler
- 3: Lager
- 4: Kreditorer og debitorer for næringsdrift
- 5: Finansregnskap
Vi skal nå diskutere resultatregnskapet, også kjent som driftsregnskapet. Dette reflekterer i utgangspunktet resultatet oppnådd av det aktuelle selskapet i løpet av en gitt tidsperiode. Regnskapsregnskapet som er tatt i betraktning for denne studien er følgende grupper:
- 6: Innkjøp og utgifter
- 7: Salg og inntekt
- 8: Utgifter ført mot egenkapitalen
- 9: Inntekter henført til egenkapital
Gjennom resultatregnskapet vi vil innhente informasjon om kostnadsstrukturen til det aktuelle selskapet og lønnsomheten av virksomheten. Det er selvsagt ikke tatt hensyn til kostnadene for den involverte infrastrukturen.
Forholdstall for balanseanalyse
Når vi har balansen og resultatregnskapet, Vi må også spørre oss selv hvilke forholdstall vi trenger for å ta en beslutning og foreta de mest grundige balanseanalysene. De mest bemerkelsesverdige er følgende:
- Gjeldsnivå: Dette er forholdet mellom mottatt finansiering og selskapets egne ressurser. For å beregne det, må du dele forpliktelsen mellom resultatet av summen av nettoformuen og forpliktelsen.
- solvens: Det er selskapets evne til å dekke sin gjeld. Det oppnås ved å dele eiendelene på gjeldene.
- Samlet likviditet: Det er relatert til arbeidskapitalen. I tillegg gir den oss informasjon om selskapets evne til å oppfylle sine obligatoriske betalinger. Det er resultatet av å dele omløpsmidler og kortsiktig gjeld.
- Treasury: For å få tak i statskassen må du legge til det realiserbare og det tilgjengelige og dele det på kortsiktig gjeld. Dette forholdet tar ikke hensyn til verdien av varelageret.
- Gjeldskvalitet: Den oppnås ved å dele kortsiktig gjeld på total gjeld. Jo høyere resultat, desto vanskeligere er det for selskapet å oppfylle sine obligatoriske betalinger, i hvert fall på kort sikt.
- økonomisk autonomi: For å beregne det deles nettoformuen på den totale forpliktelsen. Jo lavere resultat, jo større er selskapets økonomiske uavhengighet.
- garantikoeffisient: Det gjenspeiler forholdet mellom settet med ressurser som selskapet har og de det skylder. Det er et resultat av delingen mellom eiendeler og gjeld. Dersom den oppnådde verdien er under 1,5 risikerer selskapet å gå konkurs. Hvis den oppnådde verdien er over 2,5, har selskapet kapital som det ikke vet hvordan det skal gjøre lønnsomt.
Når skal man gjøre en balanseanalyse?
I tilfelle vi har vårt eget selskap, det er best å gjøre en balanseanalyse minst én gang hvert semester. I de aller fleste bedrifter gjennomføres imidlertid aldri denne øvelsen og kun fra mellomstore bedrifter gjøres den på planlagt basis. Det øyeblikket vi praktisk talt er forpliktet til å gjennomføre en balanseanalyse er ved slutten av regnskapsåret og når vi ønsker å be om finansiering fra en bank.
På den annen side, hvis det vi ønsker er å kjøpe aksjer i et selskap som er børsnotert, eller å jobbe med nye leverandører og/eller kunder, kan vi ikke bare stole på dets ytre utseende. Siden vi skal investere pengene våre, bør vi informere oss godt, gjøre beregninger og se om det vil være en god investering eller ikke. I disse tilfellene kommer balanseanalyse godt med og vil hjelpe oss å unngå fremtidige problemer og hodepine. Husk det ethvert aktivt selskap har plikt til å deponere sine kontoer årlig i Mercantile Registry.
Husk at økonomi- og finansverdenen er veldig kompleks. For å beskytte oss selv og ta så lite risiko som mulig, jo mer vi vet hvordan vi skal analysere de forskjellige selskapene, desto bedre vil våre investeringer og våre virksomheter gjøre det.